Julepostforviklinger

I går kveld satt jeg og forberedte sending av julepost til familie og venner. Som vanlig manglet jeg en del adresser, så jeg begynte å sende SMS til folk med spørsmål om gjeldende adresse.

Jeg visste at en familie sannsynligvis allerede var reist utenlands, så jeg tenkte det var best å sjekke om de i det hele tatt kunne motta post nå, eller om jeg skulle vente til utpå nyåret. Her er hele SMS-samtalen jeg hadde…

Jeg: Hei! Har dere reist til Brasil. Kan jeg sende post hjem til dere?

Han: Kjære Per. Nei, her har det blitt endring i planene. Julefeiringen blir feiret i Bulgaria med mine fire koner og atten kyr. Nei, helst ikke.

Jeg tenker: Jøss, det svaret kom litt uventet…er de på fest? I Brasil? OK, får høre når jeg skal sende posten da.

Jeg: Når er det trygt å sende?
Han: Når barna har lagt seg.

Jeg tenker: What?! Haha. Han er full, han. Tullebukk.

Jeg: Skal jeg sende neste melding når du er edru?
Han: Edru? I et ekteskap.

Jeg tenker: Han ER full!

Jeg: For en gjeng!
Han: Kanskje du skal sende neste melding når du er edru for du har sendt feil i hele kveld, hehe

Jeg tenker: Piiinliiig….ok, får ta det med et smil.

Jeg: Haha! Enormt. Jeg kunne ha holdt på lenge! God jul
Han: Haha, god jul

Dagens fotballtips

Ikke demp en ball på strupen. Det er forholdsvis ubehagelig…

Hjå han Eirik

I kroken hjå Eirik
Kan ein sjå fotspor på veggen
Nokon har vore her
Og kvilt leggen

Ved vindauget hjå Eirik
Kan ein sjå dogg på glaset
Kan hende er det ei
Som har gått lei alt maset

I sofaen ved Eirik
Kan ein sjå ei lita bylt
Fryser på føtene
Trots huden er gylt

I bilen hans Eirik
Har det sete ei bak
Men nå er vegen til bui
Ned ei trapp, ingen sak!

Superpappa :)

Dagens lille samtale på vei til barnehagen:
- Pappa, du er superpappa.

- Å. Tusen takk, det var snilt sagt. Hvorfor er jeg det, da?

- Fordi du er snill og lager middag og sånt...

(forøvrig er mor på tur og jeg lovet pannekaker til middag…)

Hei, jeg heter Per…

…og jeg er FM-holiker. Jeg har ikke spilt på tre måneder.

Misbruket begynte i 1993, med Championship Manager på Amiga. I begynnelsen trodde jeg at jeg kunne kontrollere det.

Bare et par timer i dag og. Det går bra.

Jeg var ung, så nattesøvnen var ikke noe stort problem. Jeg kunne alltids ta en kjapp lur rett etter skoletid og vente med leksene.

Så fort en ny versjon var i butikkene, løp jeg. Jeg klarte meg ikke uten siste oppdatering og nye funksjoner. Og ja, dette spillet kjøpes!

Etter noen år, endret jeg innkjøpspolitikken noe. Jeg prøvde å skjule avhengigheten ved å gi meg selv årets utgave til jul, med hilsen fra Julenissen. Denne strategien fungerte perfekt, og ingen fattet mistanke til at jeg hadde et problem.

Jeg fikk samboer og etter hvert kone, og da fikk jeg mer hjelp til å skjule misbruket, helt uten å jobbe for det. Den bedre halvdelen begynte nemlig å gi meg siste utgave av FM til jul! Dermed slapp jeg unna den dårlige samvittigheten også. Det var jo ikke min skyld at hun ville være snill!

Etter hvert ble det barn også, noe som førte til mindre spilletid. Det var nok til det bedre for familien, men jeg har ikke klart å holde meg helt unna, og det har blitt mer periodemisbruk.

Når jeg nå har klart å holde meg unna i 3 måneder, merker jeg suget igjen. I tillegg nærmer det seg jul. FM 2010 er i butikkene, og jeg har siklet på det en stund. Jeg har til og med kjøpt andre spill for å prøve å erstatte hungeren etter FM, men det er ingen ting som varer særlig lenge.

Jeg tror jeg trenger en sponsor. Hva gjør jeg om jeg får det jul i år og? Skal jeg be om å ikke få det? Men det er jo så deilig…

Pers jungellov, §1 (og §2)

Jeg hadde en kompis en gang som var veldig glad i Fantomet. Du vet, han fyren i blå trikot og maske…typen til Sala Palmer (vel, det er i hvert fall det 21. fantomets dame)…jepp, der har du ham.

Selv synes jeg Fantomet var helt ok, men digget de gamle jungelordene (og de nye, for så vidt) som

Når Fantomet slår til, står lynet stille

Tøft!

Etter hvert som jeg har blitt eldre, synes jeg det er artig å lage noen jungelord sjøl. Mest fjas, så klart (tror jeg har arvet dette av min far…), men artig likevel. En del fraser plukker jeg opp her og der også, og jeg tenkte å begynne på en føljetong med egne og andres “jungelord” som jeg liker godt.

La meg presentere: Pers jungellov, §1:

Du kan ikke bare få og få, men må ta litt og

(den takker jeg min bror for. Fabelaktig.)

Får ta et kliss nytt jungelord og, siden jeg er i gang. §2:

Ikke gå i kjøleskapet etter melk, hvis det er tomt

Her er det bare å følge med videre!

Ham og henne

Iblant
er hun i en annen verden
i en annen sfære
Han angrer han ble med
på ferden

Ofte
deler de lykke
og hun kaller ham sin prins
Han sier hun er en edelsten
et smykke

Iblant
føler hun slik harme
at hun nesten blir kvalm
da viser hun ingen ømhet
ingen varme

Ofte
Ser han henne i øynene
og alt annet forsvinner
De deler ekte sannhet
begraver løgnene

Lenge
har de godtatt svik
og nektet å tilgi
De har tatt gale valg
gått over lik

Nå
vil de slutte å klandre
og leve som gullfisker i en bolle
Der intet er å finne
kun hverandre

Krompen

Denne uka skjedde det igjen: “Du Per, har noen fortalt deg at du ligner litt på han…kronprinsen?”

Jepp, tror faktisk det er over 10 år siden jeg hørte det første gang, og det har blitt oftere og oftere med åra. Ja, det har faktisk gått så langt at jeg har fått egen epostadresse på jobben: krompen@… !
Nei, det er vel ikke helt sant, men noen kommentarer har jeg fått.

Det drøyeste var vel etter en tur på kino med kona (samboer, den gang) i Tønsberg. Da hadde jeg tilfeldigvis på meg duffle coat (som kronprinsen begynte å gå med ETTER meg!) og lue, og det var mørkt i tillegg. Da var det noen som ropte “Krooonpriiinseeen!”
Det var vel mine “15 seconds of fame…”

Jeg burde kanskje prøvd å dra noen fordeler av likheten, men vet ikke helt hva det skulle være…noen forslag?

Når jeg ser meg i speilet, synes jeg ikke at jeg ligner så veldig, om jeg skal få si det selv, så jeg fant fram noen bilder for å sammenligne. Tja, ikke helt ulik heller…

Tidlig ute!

Har vært innom at vi har en gutt på 5 år.
Her om dagen kom han hjem fra barnehagen med en tegning han hadde fått av (en av) kjæresten(e), og det viste seg at han hadde gitt en fullstendig lik tegning til henne.

Tegningen forestilte to personer, ham og henne. De klemte hverandre tydeligvis, for hodene var tegnet helt sammen.
I tillegg hadde jentepersonen en BABY I MAGEN!!!

Shit!

30 års husarrest!

Turglede og musikksorg

I dag reiser vi en gjeng fra jobben til Lillehammer for å spille fotball (Hurtigrutacup). Vi går for å vinne (selvsagt!), men foreløpig har vi bare gått videre fra gruppespillet én gang…da var det et lag som trakk seg.
Det har selvfølgelig dreiet seg om marginer og vi har hatt utrolig uflaks.

Jeg gleder meg, men er samtidig fylt av musikksorg. The Dead Weather, Jack Whites siste prosjekt , spiller i Oslo i kveld! Der skulle jeg ha vært!

Får nøye meg med albumet på iPoden. Kjøp det på iTunes!

God helg (ut på tur, aldri sur)!